Det er i det hele tatt mye som er gått galt i norsk jernbanepolitikk de siste tiårene. Noe kan man fikse med mindre investeringer, andre utfordringer er mer omfattende. Aldrende infrastruktur, manglende dobbeltsporet, signalfeil, kapasitetsproblemer og gudene vet hva.

Ser man på østlandsområdet er det ikke særlig lykkelige tider der heller. Forsinkelser og kanselleringer. Til forargelse for mye flere mennesker enn man finner på sørlandsbanen en onsdag i oktober.

Nå er ikke dette er det store problemet for meg som bare skal ha noen dager ferie. Men det er del av en voksende pøl av uheldige anekdoter om jernebaneinfrastrukturen i Norge. Sørlandsbanen hadde i 2023 en punktlighet på 65 prosent. Laveste i Norge. Tendensen er nedadgående.

I jernbaneverden baller ofte forsinkelser på seg(det balla på seg, blir sagt). Det blir stadig venting på stasjoner på motgående tog. Vi havner også mellom to lokaltog inn mot Stavanger, så alle muligheter for å ta inn tid forsvinner. Og vi ser ut til å være fremme i Stavanger to timer forsinket.

I Vennesla møter vi et tog som skal til Oslo. Dette toget har så store tekniske problemer at alle passasjerene må av sitt tog, gå på vårt og bli med tilbake til Kristiansand. Der får de beskjed om at det kanskje blir buss. Om ikke kommer det et nytt tog retning Oslo om en time.

Men så er ting litt mer komplisert. Toget jeg sitter på har hatt betydelige tekniske feil. Dette har de løst (slik jeg løser alle mine teknologiske utfordringer) med å slå toget av og på. Dette tar lang tid og skjer flere ganger, men funker av en eller grunn.

Etter pandemien har togtilbudet på sørlandsbanen stort sett vært billigere enn flybillettene. Slik var det ikke i nødvendigvis i 2019. Tar man med kostnadene med å reise til og fra flyplass er de økonomiske fordelene ganske store i dag. For ikke snakke om ens eget klimaregnskap.

Den ofte litt dyrere 09.25-avgangen tar 8 timer og 25 minutt. Tar man nattoget (som er en fin ting) tar det 8 timer og 55 minutt. Men akkurat det spiller ikke store rollen. Bedagelig fremme i Stavanger 07.20. Man sover stort sett, om man river i en kupé i alle fall.

🧵Jeg er på sørlandsbanen. Den tar jeg stort sett hver gang jeg skal besøke foreldrene mine på Vestlandet. I løpet av et døgn har man syv skinnegående valg. Kremruta som forlater Oslo 07.25 tar bare 7 timer og 40 minutt. Ikke imponerende raskt, men akseptabelt.

Jeg så min første Mike Leigh film i går, Secrets and Lies. Et skjellsettende liten dramafilm om familie, skam og fornektelse. Herregud for en dyktig skuespiller Brenda Blethyn er. Balanserer hele tiden på kanten av det parodisk, men lander samtlige scener.