både er organisert feil, og ikke finnes overskudd til. Jeg har mange selvopplevde eksempler, ett fra når jeg fikk brystkreft stadie 4 samtidig med at en venn fikk det samme, hun var norsk, bosatt i Portugal men med sønn som ventet barn her i Norge. Forskjellen på oppfølging og ille minst omsorg 3

var oppsiktsvekkende. Hun dro til Norge når hun ble bestemor, men endte med å dra tilbake raskt, for hun klarte ikke den manglende hjelpen hun fikk her, etter å ha opplevd hvordan ting kunne være i et bedre fungerende helsevesen. Når man er i ferd med å dø er man sårbar for slike ting.