"Ta på folk" høyrast så trakasserande ut, men eg vonar de skjønar kva eg meiner. Vi er borti andre menneske oftare enn mange tenkjer, trur eg. Tek nokon på armen når vi ser nokon igjen, klem når gratulasjon, klype nokon i handa, dulte i skuldra, kne borti kne, vere i nokon sin umiddelbare radius

Dette er dritvanskelig.

Ei studievenninne la hovudet sitt på skuldra mi i vår, då vi satt utføre lesesalen, og eg følte meg så vidunderleg "normal". Ho gjorde det berre fordi ho var trøytt. Ho skulle berre kvile litt medan ho klaga litt. Men eg tenkjer på det enno. At ho gjorde det, at eg lot ho.