Lysaker "sentrum" var slitne murbygg inntil Drammensveien på begge sider. No loss. Lokket var en forbedring for alle naboene selv om byggeprosessen var ulidelig.

Født og oppvokst her jeg også. Tredje generasjon på samme tomt. Snaut en generasjon etter deg. Vokste opp på Lysaker mens bussen fra Bekkestua krysset Drammensveien, det var isenkram, parfymeri og sykkelbutikk på Lysaker og stasjonsmesteren plottet togene manuelt.

Og, som jeg har forsøkt å antyde ovenfor, det er ikke de "rike" borgerne i Bærum som ville merke dette.

Jeg er ikke i det hele tatt motstander av eiendomsskatt. Men hvis Bærums ca. 130.000 innbyggere skal dekke inn bortfall av en halv milliard på budsjettet fra et år til det neste, så innebærer det i snitt drøyt 3800,- per hode, voksen som barn i eiendomsskatt.

Så sent som på 90-tallet var det noe som het "Bærum, bygden og byen". Balansen har endret seg betraktelig siden den gang.

Alle og enhver må vurdere den relative betydningen av goder mellom kommuner. Her vil vi vurdere forskjellig. Men hvis du mener at barn i Bærum fortjener dårligere SFO, musikkskole eller spesiallærerdekning enn barn i andre kommuner fordi "Bærum er så rikt", så er du trolig et dårlig menneske.

Det betyr i korthet at å kutte budsjetter i Bærum, rammer omtrent som å kutte budsjetter i de norske storbyene. Ikke først og fremst "de rike", men de som allerede tåler dårligst at tilbud forsvinner eller reduseres.

Bærum er landets femte mest folkerike kommune. Befolkningsveksten siden 1990 er på +/- 50%. Kommunen huser noe slik som 150 nasjonaliteter, og innbyggere langs hele velstandsskalaen. Bærum er geografisk en forstadskommune, sosiologisk noe mye nærmere en storbykommune.

Vi snakker om landets femte mest folkerike kommune. Og det kan være verdt å minne om at en "rik" befolkning ikke nødvendigvis medfører en "rik" kommune.

Selv i Bærum tryller vi ikke frem milliarder på kommando. Det kan synes rart, men kommunen er ikke "rik" selv om innbyggerne er "rike".