Mormor og morfar hadde den på kassett, men med bandet som først spilte den inn. Det het visst Felix. Den er en guilty pleasure, den låta.

En tenker vel at det er fint å få det unnagjort, og så hiver seg rundt. Biter i det sure eplet. Så blir ettersmaken enda surere. Ja-ja...

En må vel ofte bryte seg frem for å bli hørt. Ikke alltid, selvsagt, men dog. ...Så mye vås har blitt sagt på barer. Himling med øyne og uggen stillhet. Er det mange nordmenn som spør fremmede? Som oftest et "hei!" i skogen. Hvilken tankerekke i kvelden... Hei-hei.

kaffen snart ferdig igjen putring fra vann fanget mellom varmeplata og undersiden av kanna tilværelsen en evig runddans to glass på bordet et menneske i leiligheten

Nokså "off topic" kanskje, men - Er du ufrivillig nattugle, kanskje?

Artig! Snodig og artig band da Daevid Allen stod ved roret.

Jo; det er mulig; det er jo en ripe i lakken at den – som er et så mektig byggverk – ikke skal være foruten forurensningens følger. Men; hva er vel perfekt? Kanskje det på sett og vis er bra at Kölnerdomen er svart. I Köln var det også en gjøgler med en dokke i tråder. Dokken spilte liksom piano.

I Köln finner en en av Nidarosdomens mektige storebrødre; en ruvende og fascinerende katedral som er farget sort av forurensning. Hvis Kölnerdomen – som den jo kalles – hadde hatt evnen til å føle og tenke; ville den da skamme seg over det faktumet at den er skitten?

Det føltes ikke unødvendig å leve noen dager i Köln, skjønt klart det var et skår i gleden at byen da skulle bli rammet av et jordskjelv. Allikevel var det jo en avveksling fra det langstrakte landet i nord; jeg har aldri opplevd jordskjelv her i Norge.

Men allikevel; alt det skaper jo et stemningsbilde? Det at mamma og pappa også smakte den juicen da, er jo mer relevant. Det er et faktum at mamma husker den som god.