Ah, ja underdiagnistiseringa var stor og stygg også på åttitalet. Eg måtte bli 19 før ein oppdaga at den gode gamle depresjonen min var depresjon og eg følgjeleg kunne få hjelp og støtte i høve dette.
De fekk kanskje lov til å støtta haka i handa også i nittitals-Uskedalen?!!! Eg hadde barneskuleåra mine på åttitals-Valen.
Me hadde slike fargekoda pultar i Kvinnherad på åttitalet. Og ergonomi var såpass superviktig at me fekk tilsnakk kvar gong me slumpa til å sitja med hovudet i handa. Tilsnakk: «Nye hus treng inga støtte, Ingvild!»
Ah, den handlar om dødens eventuelle frykt. Sorry.
Neidå. Også døde kroppar kan prompa.
Då eg var 16-17 og avspaserte frå utdanningsløpet eit år, eller gjekk på teaterlinja på ein folkehøgskule, som det også heiter, hadde eg valfaga kajakk og klatring. Deretter flytte eg til Bergen og blei minoritetsskriftspråkleg nynorsking på Krohnsminde Vgs. Trist sak. Lite faktisk jamstilling.
Eg har sjølv eit skohorn av denne typen, men huskar ikkje kva butikk eg bestilte det frå www.skindhuset.dk/produkter/22...
Et skohorn lavet af ægte horn fra Saphir er ikke blot et praktisk redskab, men også et stykke tidløs elegance. Hvert horn er unikt med sine naturlige farver og åretegninger, hvilket giver skohornet en...
Fordi eg var ein flink og dyster type tenåring som dessutan var lang, blei det tysk + volleyball på meg.
Don't miss today's unforgettable craft talk ✨"Strategic Opacity"✨ delivered by Torrey Peters at this summer's @tinhouse.bsky.socialtinhouse.com/podcast/tin-...
Today’s craft talk—by Torrey Peters on “Strategic Opacity”— was recorded at the 2024 Tin House summer writers workshop. Peters explores the elements in works of fiction that actually don’t make sense—...