Kai har aldri vært noe annet enn trygg og omsorgsfull men etter ti år med det må jeg fortsatt innimellom jobbe for å ikke dissosiere hvis han slamrer med ei skapdør eller roper i sinne fordi han mister noe i gulvet feks. Utrolig frustrerende hvor dypt de sporene sitter så lenge etter faren er over

Det er ordentlig vondt det der, hvordan det sitter i kroppen. Jeg må eks. fortsatt minne meg selv på at jeg har lov å gråte, og at hvis det plager andre er det faktisk deres problem og ikke mitt.