Men det er det at HVER JÆVLA GANG sier hun en dag, jeg prøver si det ikke er en god dag, men det passer HENNE så da blir det sånn - for så klage på at hun gjør så mye.. altså det er genuint slitsomt? Vil mye heller bruke dagen på å sove og slappe av med tv til jeg skal på jobb igjen... men ja

Klage over alt hun gjør for oss for at vi skal få en fin bursdag osv.. og ja, høres utrolig bortskjemt drittunge ut si jeg ikke er takknemlig, men handler ikke om å ikke være takknemlig for at hun tar meg ut for middag..

Men hver jævla gang jeg er idiot nok til å si ifra når hun etterpå begynner tirader om hvor sliten hun er av å "planlegge alt for alle uten at noen tar høyde for hennes behov", fordi hun gang på gang bare IKKE HØRER ETTER på hva jeg faktisk sier, angrer jeg mer enn bare holde kjeft og la henne/

Søvndeprivert middag UTE når jeg genuint ikke kunne brydd meg mindre om å spise ute i utgangspunktet, og jeg sa veldig klart ifra at den dagen ikke var ideel, er ikke ta høyde for mine ønsker.. er så sliten og lei av dette..

Likevel er jeg skurken som ikke er "takknemlig" for at hun har booka bord.. men er ikke det det handler om!? Det handler om at hun HVER BIDIGE GANG totalt ignorerer hva jeg sier, hva jeg ønsker, og gir meg skyldfølelse med "men jeg vil jo bare du skal ha en fin bursdag"..

Så jobbet i natt, skal jobbe til natten igjen, så på jobb hele helga.. det er 50 timer med jobb.. Jeg hadde som sakt rett i overkant av en uke fri før dette. Og jeg foreslo jeg kunne slenge sammen en brownie til fredagen, så kunne de komme - aka ingen krav til henne om noe hun skulle gjøre osv..

Men neida, det kan jeg UMULIG ha sakt fordi hun har jo booka bord på bursdagen min, altså må jeg jo ha sakt det var det jeg ville.. jeg har aldri hatt et behov for å feire bursdagen min generelt. Blir ikke noe mer fristende MELLOM to nattevakter, den uka jeg faktisk jobber overtid i tillegg..

For føles jo ikke slik ut, når jeg gjentatte ganger sa jeg egentlig ikke ønsket det, fordi MELLOM TO NATTEVAKTER og jeg ville mye heller gjort noe lowkey som ha ungene ut hit før helga feks med foreldrene mine til kake..

Har jo for faen hatt fri i over en uke. Hvorfor kan man ikke samles en hvilke som helst dag som FAKTISK passer vs EKSAKTE dagen som ikke er veldig grei dag for meg? For så legge over på at "det er jo for å feire deg".. for hvem? Er det for MEG at vi skal spise ute på bursdagen min?

Hun sier "hun er lei av å alltid måtte ta ansvar for alt av planlegging av feiringer osv", samtidig som hun bare totalt avviste da jeg inviterte alle til meg for kake på fredagen fordi "vi må ut og spise på bursdagen din".. selv om jeg sa det er MELLOM TO NATTEVAKTER SOM IKKE ER IDEELT...