Alene med kidsa. Har plassert toåringen forran tven mens jeg legger babyen og nå ligger babyen i senga og jodler mens jeg stresser over at hun MÅ sovne før toåringen kjeder seg og begynner med faenskap.

Ingen sover, men ingen gråter heller. Så nå står jeg midt mellom rommene deres og venter på at én av to ting skal skje begge steder; gråt eller søvn. Hater alene hjemme-kvelder. Spesielt fordi ingen av de sovner noe fortere hvis jeg er stressa fordi den andre er våken og alene, for det merker de.