Et av høydepunktene mitt første halvår bosatt i hovedstaden var en aften på norli med og om oversetterne av russisk litteratur (TROR Kjetsaa var der, men jeg husker lite detalj). Uansett, det var den typen nerd jeg hadde rukket å bli da jeg var 16. Om en tekst brukte "imidlertid" var jeg INTO IT.

Og nå. Nå er jeg en slags Frankensteins møll som finner en staselig forside i et antikvariats nettkatalog for oktober, slår den opp på nasjonalbiblioteket, og fryder meg over 'lite knippe røtter' og 'rent særskilte metoder'. Det er ikke sånn at jeg VIL ha dette innerste hovedmålet, men..sånn ble det