Man lever som sagt bare en gang, men det varer stort sett i 70-90 år. Var i svømmehallen med ungene i dag og det var en annen barnefar der; Skallet, med "HEI" tatovert på den ene siden av skallen.
Prøvde meg på en Toronto nå, og selv med ganske omtrentlige presisjonsnivå mht. oppskriften var dette veldig lovende! Ferneten sklei overraskende fint inn rent smaksmessig. Må skaffe meg for Cynar for å sjekke ut Davenport-varianten.
En av fordelene med å bli professor emeritus er at man endelig kan forvente å bli tatt seriøst når man klager på at pensum er for stort
Oi, her var det mye å fordøye! Dette må testes ut. Vi bør kanskje differensiere: Manhattan er de tidlige årene (Asylum), mens fra Swordfishtrombone og videre så er vi høres det mer riktig med noe Fernet-aktig.
Det er fine greier. Men hva skal vi tippe er den klassiske Tom Waits-cocktailen? Jeg setter pengene på Manhattan, heller enn Dry Martini og Old Fashioned.
Jeg vet dette er langt unna å være blant Tom Waits sine beste plater, men skal jeg velge en favoritt så blir det Foreign Affairs: open.spotify.com/album/7qLJ8b...
Tom Waits · Album · 1977 · 9 songs
Ungene er forøvrig veldig fornøyd med 80-tallsklassikeren kyllingbrett, ris, posebernaise og amerikansk grønnsaksblanding. De liker normalt ikke grønnsaker, men grønnsaksblandingen går ned.
På 90-tallet kunne man kjøpe hel, nygrillet kylling til 29.90 på Spar (lå to stk på hver side av Mariakirken). Kyllingen spiste jeg med spaghetti, posebernaise og 10-12 loffskiver. Cola eller øl til drikke. Det var forøvrig i samme periode jeg opphørte å være en tynn person.
Nå er høsten definitivt i gang. Katten gidder bruke katteluken igjen.
Biggen (Fridtjov Såheim) var forøvrig 10/10 som Kreon i Kong Ødipus/Antigone.